Winkel har 38 år bak seg i det danske utenriksdepartementet, hvor han har jobbet i og med Afrika. I tillegg til de velkjente forklaringene, som kolonialisme og korrupsjon, finner Winkel flere årsaker til trøbbelet i selve den afrikanske atferden.
I 1964 var gjennomsnittsinntekten i Zambia dobbelt så høy som i Sør-Korea. I 2000 sto det 27:1 i favør av sistnevnte.
Hva skjedde?
Winkel lister opp en rekke generelle årsaker. Winkel skriver et sted at ja, det er store forskjeller mellom de rundt 7000 ulike etniske gruppene, og at han generaliserer helt på grensen av hva man kan tillate. Han mener likevel det kan være grunn til å generalisere mer enn det tilbakeholdne antropologer gjør.
Måten afrikanere har organisert samfunnene sine er med på å forklare dagens problemer, mener han. Og Winkel skriver at vektleggingen av sosiale relasjoner og tradisjoner er en levemåte på kontinentet, og siterer en forsker som mener at «fritid er en fulltidsbeskjeftigelse» i Afrika.
Samtidig som klanen står sentralt for gjensidig solidaritet og hjelp, har de også hindret fremveksten av en afrikansk middelklasse av småkapitalister fordi man er ansvarlig for å forsørge alle andre i slekta. Stammen er den sentrale nasjonen i Afrika, og landene styres av kompliserte sosiale nettverk der det lønner seg bedre å dele rikdom enn å investere i økonomisk vekst. Det fører også til korrupsjonsproblemer.
At det ikke har noe med genene å gjøre, er alle forskere enige om, også Winkel. Når vi sluttet å snakke om menneskeraser for noen tiår siden var en av hovedargumentene at de genetiske forskjellene var så små at det ikke ga noen mening. Det er faktisk funnet større genetiske forskjeller på folk som bor i Afrika enn mellom europeere og afrikanere.
Winkel skriver at manglende innsats fra mennene er et åpenbart problem. Nær 80 prosent av afrikanerne sør for Sahara har tilknytning til landbruket. Og det er kvinnene som står for opp mot 80 prosent av arbeidet i landbruket, hevder forfatteren. Kvinnene jobber både i huset og på gården, sier Winkel, som hevder kvinnene ofte jobber 18 timer i døgnet. Mannens innsats derimot, er lavere enn i resten av verden:
«Det ser ut til at mange menn har benyttet seg av sin maktposisjon - og muligheten til å ha flere koner til å arbeide for seg, til å skaffe seg mer fritid enn kvinnene.»
Mange steder bærer kvinnene vann og brensel, de pleier de syke og jobber på gården. Det at mannen ofte betaler brudepris for kvinnene gjør henne til en viss grad til svigerfamiliens eiendom og gir henne dårlig beskyttelse. Det er heller ikke uvanlig med vold og underernæring, fordi mannen forsyner seg først, skriver forfatteren.



