Slik tar man PC-tyven

Skjærtorsdag fikk den påskeferierende familien beskjeden alle frykter. Uvedkommende hadde knust en rute i hjemmet deres i Trondheim, og tatt seg inn. Huseieren dro til Trondheim, bare for å finne ut at familien var rundstjålet for verdifullt datautstyr, skriver Adresseavisen.

Etter hvert viste deg seg at profilen til huseieren var pålogget kommunikasjonsprogrammet Skype og da tok mannen kontakt med en datakyndig bekjent som satte i gang sin egen detektivvirksomhet.

– Jeg brukte teknisk nettverksanalyse for å spore trafikken fra Skype til den andre maskinen. Målet mitt var å finne ut IP-adressen, for å kunne gi denne til politiet. Via offentlig tilgjengelig registre klarte jeg å lokalisere brukeren til en bydel i Trondheim, sier huseierens kamerat til Adresseavisen.

Men den datakyndige medhjelperen ga seg ikke og begynte å sende meldinger til innbruddstyven som om det var kameraten han pratet med.
Eget nettsted

– For å få en sikker identifisering satte jeg opp et nettsted jeg selv har kontroll på, og får loggene fra. Jeg måtte prøve å få tyven til å gå inn på et vis, og da sendte jeg en lenke som skulle gjøre det interessant for ham å klikke på. Da jeg fikk ham til å gjøre det fikk jeg bekreftet IP-adressen på nytt, sier han.

Men siden familien ikke følte seg sikre på at politiet kom til å prioritere innbruddet, bestemte kameraten seg for å fortsette sin egen etterforskning.

– Vi var rett og slett ute etter å få tilbake maskinen. Det lå mange familiebilder på den – bilder med høy affeksjonsverdi. Derfor tenkte jeg at det hastet litt, ettersom PC-en kunne selges videre før politiet fikk tatt tyven. Og siden datamaskinen hadde et webkamera tilkoblet, laget jeg et nytt nettsted som startet opptak dersom noen med webkamera gikk inn på siden.
Levende bilder

– Deretter sendte jeg en ny lenke som skulle lokke ham inn på den siden, forteller dataeksperten.

Mannen bet nok en gang på og dermed kunne familien og kameraten se ansiktet på mannen som satt ved den stjålne datamaskinen.

– Vi sendte videoen og stillbilder til politiet. De takket for videoen og sa at de umiddelbart så hvem det var, og at de hadde sendt ut en bil for å pågripe mannen

– Jeg tenkte egentlig at det var liten sjanse for at dette fungerte, men da jeg så bildet av en fyr som sitter og bruker en stjålet datamaskin, tenkte jeg at dette var for godt til å være sant. Jeg har nesten vanskelig for å tro det selv, men av og til er det sånn at alt klaffer, sier dataeksperten til Adresseavisen.

(©NTB)

Penger og sjel

Cashens konge

Aftenposten Amagasinet 30.11.2007

Hvem? Organisasjonspsykolog Per Espen Stoknes vil at det skal brukes mer ressurser på å forske på hva pengene betyr for oss mennesker. Hvorfor? Har skrevet boken "Penger og sjel", der han argumenterer for to nye valutatyper.

Tekst: ROBERT VEIÅKER JOHANSEN

-- Når fikk du sist en lykkefølelse av å bruke penger?

-- Jeg bodde nylig på et gammelt hotell i Tallinn. Jeg leide meg inn på pianosuiten, inviterte dem jeg var sammen med på nachspiel, og spilte flygel til allsangen.

-- En av de røde trådene i boken din er likevel at vi får mer og mer penger, men vi blir ikke lykkeligere?

-- På et samlet nivå i samfunnet vårt så hjelper det ingenting at vi har mer penger. Fremdeles er de rikeste i gjennomsnitt litt lykkeligere enn de som er fattigere, men ikke så mye som forskjellene i inntekt skulle tilsi.

-- Hvorfor?

-- Den viktigste årsaken er at vi sammenligner oss alltid med dem som har mer enn oss. I tillegg blir vi vant med at vi har penger. Det skal enda mer til for at vi skal få en sterkere lykke- og livskvalitetsfølelse.

-- Lykkefølelsen over å ha kjøpt noe så stort som et helt nytt hus varer i 3 til 12 måneder. Hvor mye lykke får vi da av de 9000 kronene hver nordmann bruker på årets julehandel?

-- Tilnærmet null. Forventningene er skrudd opp på forhånd, og de spiser opp gleden. D.H. Lawrence kalte penger for "vår kollektive galskap". Det er vel få tider det er så tydelig som til jul. Julehandelen er en ritualisert form for galskap.

-- Du leker med tanken om at vi i 2030 er mer opptatt av utviklingen i Brutto Nasjonal Lykke enn av bruttonasjonalproduktet vårt. Tror du på det selv?

-- Krefter tyder på at partiene trenger å markere seg i forhold til verdier. Den forskningen og tenkningen som pågår nå i forhold til livskvalitetsutvikling, tror jeg vil få et politisk gjennomslag de neste tiårene.

-- Du stopper ikke der, du ønsker å endre skattesystemet vårt?

-- Enhver faggruppe som sammenligner seg med en annen, vil føle at den får for lite. Vi har skapt et system der man er avhengig av at inntekten går opp hvert år for at folk skal føle seg fornøyde. Samtidig har disse økningene en bivirkning: Når du går opp i lønn, så er det en kostnad ved at andre føler at de får for lite. I stedet kan man tenke seg at skattesystemet gir en bonus til dem med stabil inntekt. For hvert år med den samme inntekten, jo mer penger sitter du igjen med etter skatt.

-- Som forsikringsavtalen på bilen?

-- Det skal lønne seg å kræsje sjelden.

-- Har du fått diskutert tanken med Kristin Halvorsen?

-- Boken er sendt til Finansdepartementet, men vi har ikke fått respons.

-- Hva får en 40 år gammel barnefar fra Norge til å kalle seg apostel av Hermes, guden for handel?

-- Hermes er uforutsigbar og grenseoverskridende, og han kjennetegner markedet på sitt aller beste: Nyskapende, tilpasningsdyktig, fullt av gode fortellinger, humor og skråblikk. Jeg liker den friskheten som finnes i velfungerende markeder og de overraskende forbindelsene markedet kan knytte. I stedet for å stå fast i et problem, så går markedet rundt, og finner en ny løsning, akkurat som Hermes.

-- Hvor vanlig er det for mennesker å ha så lite kontroll over eget forbruk at de frykter enhver konvolutt i postkassen?

-- Engelsk forskning viser at så mange som hver femte person er i den tilstanden, som kalles finansiell fobi. Effekten er ofte at livskvaliteten går sterkt ned. Kortsiktig, usikret forbruksgjeld er den økonomiske faktoren som i størst grad gjør folk ulykkelige.

-- Mange har trøbbel nok med å henge med i valutaen vi allerede har, du mener at vi i tillegg bør innføre sosialkroner (SOK) og naturkroner (NAK)?

-- I dag synliggjør vi bare én verdidimensjon. Alt skal måles i norske kroner. Hvis vi ønsker at mennesker skal stille opp og gjøre noe for hverandre, så kan vi innføre sosiale kroner for timer som brukes på andre i sivil sektor. Og hvis vi mener at dagens produksjonssystem bruker opp økonomisk mangfold, så er det fordi disse verdiene ikke fins i dagens markeder. Ved å innføre et kronesystem for artsmangfold, så vil den bli synlig i økonomiske beslutningsprosesser. Vi har jo allerede andre pengesorter. Du kan kjøpe flytjenester med bonuspoeng, men du kan ikke bruke dem til hva som helst. Tilsvarende må det være for den nye valutaen. Du kan bruke naturkroner og sosialkroner til å kjøpe bestemte tjenester, men ikke hva som helst og når som helst. Mitt langsiktige mål er at finansministeren skal sette ned et utvalg som skal se på hvordan komplementær valuta skal fungere i samfunnet i løpet av 10 til 20 år. Området er så lovende at man bør ta det veldig seriøst.

-- Penger er tabu for mange, de blir ofte dekket til og skjult. Hva tenker du om de rike som helt opplagt viser frem rikdommen sin?

-- Det er flott om de ønsker å gjøre det. Jeg er ingen moralsk dommer. Samtidig, skryteforbruket er ikke noe nytt, det var like mye utbredt på 1800-tallet som nå. Det har den effekten at det får andre til å ønske seg mer.

-- Hvorfor er det så fascinerende med mennesker som har mye penger?

-- Penger vekker så mange fantasier i oss. De er som en magnet på lengslene og drømmene våre. De vekker det ubevisste til live. Det tenkes for snevert når penger defineres som et byttemiddel. Denne effekten har hverken økonomer eller psykologer tatt tak idet hele tatt. Skal du forstå det 21. århundrets menneske, må du begynne med lommeboken. Det er i stor grad økonomi og inntekt som forteller hvem vi er.

©Aftenposten

Halve folket i arbeid

"Hele folket i arbeid". Du husker kanskje Arbeiderpartiets gamle valgkampslagord? Skulle de brukt det i dag måtte de nok ha justert måltallet.

Bare halvparten av Norges befolkning er nemlig i arbeid. Omlag 2,4 millioner av oss har i følge en rapport fra NAV vært i lønnet arbeid i løpet av 2007.

Omlag 700.000 i arbeidsfør alder er enten uføre, på sykelønn, attføring eller arbeidsledige. Stadig flere velger også å pensjonere seg tidligere. Offisielt er pensjonsalderen 67 år, men gjennomsnittlig pensjonsalder er bare på 58.5 år.

Samtidig er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. En bedriftsundersøkelse NAV gjennomførte i høst viser at mangelen på arbeidskraft er på 132.400 personer. Det betyr at store deler av næringslivet har rekrutteringsproblemer, konkluderer NAV i rapporten.

Den siste ledighetsstatistikken som kom et par dager før jul viser at det nå er registrert 38 900 helt arbeidsledige, det er færre enn i fjor. Samtidig øker antallet utlyste stillinger. I desember ble det utlyst 20 300 ledige stillinger. Det er en økning på 10 prosent i forhold til i desember for et år siden.

Det er ikke så enkelt som at de arbeidsledige kan gå inn i de ledige jobbene. Analysen til NAV viser at det økte behovet for arbeidskraft bare delvis kan dekkes ved å rekruttere arbeidsledige. Arbeidsgiverne etterspør i stor grad nemlig folk med andre kvalifikasjoner.

Arbeidsinnvandringen øker, det samme gjør antall folk med helseproblemer i arbeid.

Kilde

Journalistikk

Fra Wikipedia: Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og få det ut til folk gjennom forskjellige medier, gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for pubikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister. Mediene blir derfor i Norge (og Danmark) ofte kalt den fjerde statsmakt, noe som kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand). I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.

Det er interessant om enn frustrerende å se jo hvordan journalistikken, i alle fall en del av den, jobber. Jeg er sterkt involvert i en sak som går i vår lokalavis, en sak jeg kjenner til bunns. Saken jeg er involvert i omtales til og med i dagens lokalavis på lederplass. Jeg må innrømme at jeg løfter en smule på øyenbrynet når jeg ser hvordan saken omtales. Det er som at det kun finnes én side, den siden avisen synes er interessant. At en sak som oftest har både to og gjerne flere sider synes å ha gått avisen hus forbi. Wikipedias definisjon av journalistikk er i alle fall ikke der min, dog ringe (heldigvis), personlige erfaring tilsier om yrket. Basert på den førstehåndskjennskapen jeg nå har tilegnet meg om journalistikk, har jeg utformet følgende fem regler for hvordan "vellykket" journalistikk i virkeligheten fungerer:

1. Spolér aldri en god historie ved å sjekke fakta med den eller de du
skriver om! For en journalist er det viktig å komme med gode historier
som vekker oppsikt. Det øker ens egen markedsverdi overfor nåværende
og fremtidige arbeidsgivere.

2. Gi leserne det du tror de vil ha, ikke det de burde få.

3. Ikke vent på nyhetene. Skap dem!

4. Tenk sort-hvitt når du skriver. Gi leserne tydelige bilder. Det betyr at heltene må være fremstilt skikkelig "heltete" og de du vil fremstille som skurker, må være tydelig "skurkete".

5. Skriv som om din høyeste ambisjon er å bli ansatt i Se og Hør.

Den lille istid

Folk er forvirra når det gjelder dette med klima og klimaendringer. I dag er det et hysteri omkring temaet. Klimaendringer har alltid vært. Det sies at framtidens klima her i Norge vil gjøre at vi får tørrere og varmere somrer. Med den sommeren som har vært i år, kan jeg knapt vente på at framtida kommer fort nok.
Forskning.no har en veldig lettlest og fin artikkel om Den lille istid der man på en grei måte lærer litt om hvordan klimaet har forandret seg gjennom årene.

Valgresultatet i Odda

Årets kommunevalg var spennende i Odda, ikke minst siden jeg selv også sto på en partiliste ;-)
Det er nesten litt skremmende å se hvor relativt få stemmer som skal til for å komme inn i kommunestyret. Det ser ut til at rundt 100 stemmer er nok. Jeg ønsket ikke å komme inn av ulike årsaker (Det er vel heller sikkert sikkert at partiet hadde ønsket meg inn, kanskje...) og ba derfor om å komme nederst på lista. Der ville formannen i partiet stå så jeg havnet på nest siste plass. Formannen; Roald Aga Haug ble kumulert av så mange at han kom inn på tredje(!) plass. Selv ble jeg kumulert opp fra 32. plass til 9. vara, dvs. 19.plass - og det med bare 24 ekstra stemmer samt en slenger. Det var 10 fra mitt parti, Arbeiderpartiet, som kom inn i kommunestyret, en økning på ett mandat.

Ut av redet

I går tok vi en del bilder av oss selv.

I dag flyttet vår eldste datter ut av rede og til Bergen for å studere. Det er en vemodig dag. Det høres gjerne ut som en klisjé når jeg sier at årene går så fort, men det gjør de.