En bloggende odding

Slik tar man PC-tyven

2008-03-22T11:40:00.002+01:00

Skjærtorsdag fikk den påskeferierende familien beskjeden alle frykter. Uvedkommende hadde knust en rute i hjemmet deres i Trondheim, og tatt seg inn. Huseieren dro til Trondheim, bare for å finne ut at familien var rundstjålet for verdifullt datautstyr, skriver Adresseavisen.

Etter hvert viste deg seg at profilen til huseieren var pålogget kommunikasjonsprogrammet Skype og da tok mannen kontakt med en datakyndig bekjent som satte i gang sin egen detektivvirksomhet.

– Jeg brukte teknisk nettverksanalyse for å spore trafikken fra Skype til den andre maskinen. Målet mitt var å finne ut IP-adressen, for å kunne gi denne til politiet. Via offentlig tilgjengelig registre klarte jeg å lokalisere brukeren til en bydel i Trondheim, sier huseierens kamerat til Adresseavisen.

Men den datakyndige medhjelperen ga seg ikke og begynte å sende meldinger til innbruddstyven som om det var kameraten han pratet med.
Eget nettsted

– For å få en sikker identifisering satte jeg opp et nettsted jeg selv har kontroll på, og får loggene fra. Jeg måtte prøve å få tyven til å gå inn på et vis, og da sendte jeg en lenke som skulle gjøre det interessant for ham å klikke på. Da jeg fikk ham til å gjøre det fikk jeg bekreftet IP-adressen på nytt, sier han.

Men siden familien ikke følte seg sikre på at politiet kom til å prioritere innbruddet, bestemte kameraten seg for å fortsette sin egen etterforskning.

– Vi var rett og slett ute etter å få tilbake maskinen. Det lå mange familiebilder på den – bilder med høy affeksjonsverdi. Derfor tenkte jeg at det hastet litt, ettersom PC-en kunne selges videre før politiet fikk tatt tyven. Og siden datamaskinen hadde et webkamera tilkoblet, laget jeg et nytt nettsted som startet opptak dersom noen med webkamera gikk inn på siden.
Levende bilder

– Deretter sendte jeg en ny lenke som skulle lokke ham inn på den siden, forteller dataeksperten.

Mannen bet nok en gang på og dermed kunne familien og kameraten se ansiktet på mannen som satt ved den stjålne datamaskinen.

– Vi sendte videoen og stillbilder til politiet. De takket for videoen og sa at de umiddelbart så hvem det var, og at de hadde sendt ut en bil for å pågripe mannen

– Jeg tenkte egentlig at det var liten sjanse for at dette fungerte, men da jeg så bildet av en fyr som sitter og bruker en stjålet datamaskin, tenkte jeg at dette var for godt til å være sant. Jeg har nesten vanskelig for å tro det selv, men av og til er det sånn at alt klaffer, sier dataeksperten til Adresseavisen.

(©NTB)

Penger og sjel

2008-03-21T09:57:00.002+01:00

Cashens konge

Aftenposten Amagasinet 30.11.2007

Hvem? Organisasjonspsykolog Per Espen Stoknes vil at det skal brukes mer ressurser på å forske på hva pengene betyr for oss mennesker. Hvorfor? Har skrevet boken "Penger og sjel", der han argumenterer for to nye valutatyper.

Tekst: ROBERT VEIÅKER JOHANSEN

-- Når fikk du sist en lykkefølelse av å bruke penger?

-- Jeg bodde nylig på et gammelt hotell i Tallinn. Jeg leide meg inn på pianosuiten, inviterte dem jeg var sammen med på nachspiel, og spilte flygel til allsangen.

-- En av de røde trådene i boken din er likevel at vi får mer og mer penger, men vi blir ikke lykkeligere?

-- På et samlet nivå i samfunnet vårt så hjelper det ingenting at vi har mer penger. Fremdeles er de rikeste i gjennomsnitt litt lykkeligere enn de som er fattigere, men ikke så mye som forskjellene i inntekt skulle tilsi.

-- Hvorfor?

-- Den viktigste årsaken er at vi sammenligner oss alltid med dem som har mer enn oss. I tillegg blir vi vant med at vi har penger. Det skal enda mer til for at vi skal få en sterkere lykke- og livskvalitetsfølelse.

-- Lykkefølelsen over å ha kjøpt noe så stort som et helt nytt hus varer i 3 til 12 måneder. Hvor mye lykke får vi da av de 9000 kronene hver nordmann bruker på årets julehandel?

-- Tilnærmet null. Forventningene er skrudd opp på forhånd, og de spiser opp gleden. D.H. Lawrence kalte penger for "vår kollektive galskap". Det er vel få tider det er så tydelig som til jul. Julehandelen er en ritualisert form for galskap.

-- Du leker med tanken om at vi i 2030 er mer opptatt av utviklingen i Brutto Nasjonal Lykke enn av bruttonasjonalproduktet vårt. Tror du på det selv?

-- Krefter tyder på at partiene trenger å markere seg i forhold til verdier. Den forskningen og tenkningen som pågår nå i forhold til livskvalitetsutvikling, tror jeg vil få et politisk gjennomslag de neste tiårene.

-- Du stopper ikke der, du ønsker å endre skattesystemet vårt?

-- Enhver faggruppe som sammenligner seg med en annen, vil føle at den får for lite. Vi har skapt et system der man er avhengig av at inntekten går opp hvert år for at folk skal føle seg fornøyde. Samtidig har disse økningene en bivirkning: Når du går opp i lønn, så er det en kostnad ved at andre føler at de får for lite. I stedet kan man tenke seg at skattesystemet gir en bonus til dem med stabil inntekt. For hvert år med den samme inntekten, jo mer penger sitter du igjen med etter skatt.

-- Som forsikringsavtalen på bilen?

-- Det skal lønne seg å kræsje sjelden.

-- Har du fått diskutert tanken med Kristin Halvorsen?

-- Boken er sendt til Finansdepartementet, men vi har ikke fått respons.

-- Hva får en 40 år gammel barnefar fra Norge til å kalle seg apostel av Hermes, guden for handel?

-- Hermes er uforutsigbar og grenseoverskridende, og han kjennetegner markedet på sitt aller beste: Nyskapende, tilpasningsdyktig, fullt av gode fortellinger, humor og skråblikk. Jeg liker den friskheten som finnes i velfungerende markeder og de overraskende forbindelsene markedet kan knytte. I stedet for å stå fast i et problem, så går markedet rundt, og finner en ny løsning, akkurat som Hermes.

-- Hvor vanlig er det for mennesker å ha så lite kontroll over eget forbruk at de frykter enhver konvolutt i postkassen?

-- Engelsk forskning viser at så mange som hver femte person er i den tilstanden, som kalles finansiell fobi. Effekten er ofte at livskvaliteten går sterkt ned. Kortsiktig, usikret forbruksgjeld er den økonomiske faktoren som i størst grad gjør folk ulykkelige.

-- Mange har trøbbel nok med å henge med i valutaen vi allerede har, du mener at vi i tillegg bør innføre sosialkroner (SOK) og naturkroner (NAK)?

-- I dag synliggjør vi bare én verdidimensjon. Alt skal måles i norske kroner. Hvis vi ønsker at mennesker skal stille opp og gjøre noe for hverandre, så kan vi innføre sosiale kroner for timer som brukes på andre i sivil sektor. Og hvis vi mener at dagens produksjonssystem bruker opp økonomisk mangfold, så er det fordi disse verdiene ikke fins i dagens markeder. Ved å innføre et kronesystem for artsmangfold, så vil den bli synlig i økonomiske beslutningsprosesser. Vi har jo allerede andre pengesorter. Du kan kjøpe flytjenester med bonuspoeng, men du kan ikke bruke dem til hva som helst. Tilsvarende må det være for den nye valutaen. Du kan bruke naturkroner og sosialkroner til å kjøpe bestemte tjenester, men ikke hva som helst og når som helst. Mitt langsiktige mål er at finansministeren skal sette ned et utvalg som skal se på hvordan komplementær valuta skal fungere i samfunnet i løpet av 10 til 20 år. Området er så lovende at man bør ta det veldig seriøst.

-- Penger er tabu for mange, de blir ofte dekket til og skjult. Hva tenker du om de rike som helt opplagt viser frem rikdommen sin?

-- Det er flott om de ønsker å gjøre det. Jeg er ingen moralsk dommer. Samtidig, skryteforbruket er ikke noe nytt, det var like mye utbredt på 1800-tallet som nå. Det har den effekten at det får andre til å ønske seg mer.

-- Hvorfor er det så fascinerende med mennesker som har mye penger?

-- Penger vekker så mange fantasier i oss. De er som en magnet på lengslene og drømmene våre. De vekker det ubevisste til live. Det tenkes for snevert når penger defineres som et byttemiddel. Denne effekten har hverken økonomer eller psykologer tatt tak idet hele tatt. Skal du forstå det 21. århundrets menneske, må du begynne med lommeboken. Det er i stor grad økonomi og inntekt som forteller hvem vi er.

©Aftenposten

Halve folket i arbeid

2007-12-29T20:23:00.000+01:00

"Hele folket i arbeid". Du husker kanskje Arbeiderpartiets gamle valgkampslagord? Skulle de brukt det i dag måtte de nok ha justert måltallet.

Bare halvparten av Norges befolkning er nemlig i arbeid. Omlag 2,4 millioner av oss har i følge en rapport fra NAV vært i lønnet arbeid i løpet av 2007.

Omlag 700.000 i arbeidsfør alder er enten uføre, på sykelønn, attføring eller arbeidsledige. Stadig flere velger også å pensjonere seg tidligere. Offisielt er pensjonsalderen 67 år, men gjennomsnittlig pensjonsalder er bare på 58.5 år.

Samtidig er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. En bedriftsundersøkelse NAV gjennomførte i høst viser at mangelen på arbeidskraft er på 132.400 personer. Det betyr at store deler av næringslivet har rekrutteringsproblemer, konkluderer NAV i rapporten.

Den siste ledighetsstatistikken som kom et par dager før jul viser at det nå er registrert 38 900 helt arbeidsledige, det er færre enn i fjor. Samtidig øker antallet utlyste stillinger. I desember ble det utlyst 20 300 ledige stillinger. Det er en økning på 10 prosent i forhold til i desember for et år siden.

Det er ikke så enkelt som at de arbeidsledige kan gå inn i de ledige jobbene. Analysen til NAV viser at det økte behovet for arbeidskraft bare delvis kan dekkes ved å rekruttere arbeidsledige. Arbeidsgiverne etterspør i stor grad nemlig folk med andre kvalifikasjoner.

Arbeidsinnvandringen øker, det samme gjør antall folk med helseproblemer i arbeid.

Kilde

Journalistikk

2007-12-17T19:29:00.000+01:00

Fra Wikipedia: Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og få det ut til folk gjennom forskjellige medier, gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for pubikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister. Mediene blir derfor i Norge (og Danmark) ofte kalt den fjerde statsmakt, noe som kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand). I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.

Det er interessant om enn frustrerende å se jo hvordan journalistikken, i alle fall en del av den, jobber. Jeg er sterkt involvert i en sak som går i vår lokalavis, en sak jeg kjenner til bunns. Saken jeg er involvert i omtales til og med i dagens lokalavis på lederplass. Jeg må innrømme at jeg løfter en smule på øyenbrynet når jeg ser hvordan saken omtales. Det er som at det kun finnes én side, den siden avisen synes er interessant. At en sak som oftest har både to og gjerne flere sider synes å ha gått avisen hus forbi. Wikipedias definisjon av journalistikk er i alle fall ikke der min, dog ringe (heldigvis), personlige erfaring tilsier om yrket. Basert på den førstehåndskjennskapen jeg nå har tilegnet meg om journalistikk, har jeg utformet følgende fem regler for hvordan "vellykket" journalistikk i virkeligheten fungerer:

1. Spolér aldri en god historie ved å sjekke fakta med den eller de du
skriver om! For en journalist er det viktig å komme med gode historier
som vekker oppsikt. Det øker ens egen markedsverdi overfor nåværende
og fremtidige arbeidsgivere.

2. Gi leserne det du tror de vil ha, ikke det de burde få.

3. Ikke vent på nyhetene. Skap dem!

4. Tenk sort-hvitt når du skriver. Gi leserne tydelige bilder. Det betyr at heltene må være fremstilt skikkelig "heltete" og de du vil fremstille som skurker, må være tydelig "skurkete".

5. Skriv som om din høyeste ambisjon er å bli ansatt i Se og Hør.

Den lille istid

2007-09-13T21:14:00.000+02:00

Folk er forvirra når det gjelder dette med klima og klimaendringer. I dag er det et hysteri omkring temaet. Klimaendringer har alltid vært. Det sies at framtidens klima her i Norge vil gjøre at vi får tørrere og varmere somrer. Med den sommeren som har vært i år, kan jeg knapt vente på at framtida kommer fort nok.
Forskning.no har en veldig lettlest og fin artikkel om Den lille istid der man på en grei måte lærer litt om hvordan klimaet har forandret seg gjennom årene.

Valgresultatet i Odda

2007-09-13T20:09:00.000+02:00

Årets kommunevalg var spennende i Odda, ikke minst siden jeg selv også sto på en partiliste ;-)
Det er nesten litt skremmende å se hvor relativt få stemmer som skal til for å komme inn i kommunestyret. Det ser ut til at rundt 100 stemmer er nok. Jeg ønsket ikke å komme inn av ulike årsaker (Det er vel heller sikkert sikkert at partiet hadde ønsket meg inn, kanskje...) og ba derfor om å komme nederst på lista. Der ville formannen i partiet stå så jeg havnet på nest siste plass. Formannen; Roald Aga Haug ble kumulert av så mange at han kom inn på tredje(!) plass. Selv ble jeg kumulert opp fra 32. plass til 9. vara, dvs. 19.plass - og det med bare 24 ekstra stemmer samt en slenger. Det var 10 fra mitt parti, Arbeiderpartiet, som kom inn i kommunestyret, en økning på ett mandat.

Ut av redet

2007-08-10T16:47:00.000+02:00

I går tok vi en del bilder av oss selv.

I dag flyttet vår eldste datter ut av rede og til Bergen for å studere. Det er en vemodig dag. Det høres gjerne ut som en klisjé når jeg sier at årene går så fort, men det gjør de.

Kjør i stedet for å gå

2007-08-07T12:09:00.000+02:00

Dagbladet referer i dag til en artikkel hos Times Online der en ledende britisk miljøvern-aktivist, Chris Goodall, hevder at det ville være mer klimavennlig om folk unngikk fysisk aktivitet, spiste mindre og ble skikkelige latsabber.

Goodall hevder at en spasertur gir mer global oppvarming enn en kjøretur.

Han viser til at matvareproduksjon er blitt energikrevende. Så krevende at det slippes ut mer karbon for erstatte kaloritapet ved en spasertur enn ved en kjøretur til butikken.

Goodall har studert hvor mye drivhusgasser som slippes ut ved moderne kjøttproduksjon, og har tatt utgangspunkt i den britiske regjeringens utslipps-oversikter.

- Å kjøre en typisk engelsk bil i 3 miles (4,8 km) avgir rundt 0,9 kilo med CO2 til atmosfæren. Hvis du går i stedet, vil det kreve rundt 180 kalorier. Du ville trenge 100 gram biff for å erstatte de kaloriene, som igjen resulterer i 3,6 kilo utslipp, eller fire ganger så mye som ved å kjøre, i følge Goodall.

Goodall hevder det er et problematisk faktum at å trene mye for deretter å spise litt mer, ikke er bra for klimaet.
Å spise mindre og heller kjøre, ville være mer energibesparende, mener han.

Turplanleggings-konverter for TomTom

2007-07-05T21:43:00.000+02:00

Turplanleggings-konverter for TomTom - konverterer ruteplan fra NAF til TomTom.

Som en stadig mer populær reisevenn benytter jeg meg av GPS som kartleser fremfor de tradisjonelle og uhåndterlige papirkartene.

Nettstedet turplanlegger.no har nå kommet med en forenklende løsning for deg som skal ut på biltur. Dersom du benytter deg av en TomTom One GPS enhet kan du begynne kartleggingen på NAFs hjemmesider for så å konvertere ruten over til et TomTom støttet format.

Mediene skaper klimaangst

2007-07-04T06:04:00.000+02:00

Det skrives mye tull om klima. Av og til føler jeg at disse ivrig Paris Hilton-rapporterende journalistene burde holde seg til kun det å gi masse "nyheter" om kjendiser - for dét har de greie på. Klima har de ikke peiling på. Dersom isbitene smelter litt for fort i cocktailen når de er i hageparty, får vi en katastrofemelding om at Golfstrømmen kommer til å gå amok i avisa dagen etterpå. Årsaken? Menneskeskapt. Alltid menneskeskapt.
Kjære journalister: Gjør det dere kan best. Skriv om Paris Hilton.

Dr. scient. i geologi og forskningsjournalist Reidar Müller har skrevet en knakende god kronikk i Aftenposten hvor han tar opp det at medienes dekning av global oppvarming er skjev, og de opptrer uryddig overfor fakta og kilder.

Jeg tillater meg å sitere en smakebit fra kronikken:

KATASTROFENE. To mennesker holder på å drukne. De klamrer seg fast til et tre. Skogbranner feier over skjermen. Teksten ruller: Fire ganger flere naturkatastrofer de siste 40 årene, fem ganger flere stormer, seks ganger flere flommer, ti ganger flere branner. Dokumentarserien "Planeten", som nylig ble sendt på NRK, gir oss tilsynelatende harde fakta.

Men det finnes et problem: Faktaene er i beste fall grovt misvisende. Disse tallene finnes hverken i FNs klimapanels rapport eller i noen seriøse vitenskapelige publikasjoner. For eksempel finnes det ingen klare bevis for at stormer har økt i antall, bare i styrke.

Aftenposten forutser en økning av havnivået på 64 meter hvis isen i Antarktis forsvinner, men uten noe angitt tidsperspektiv. Flere aviser bringer frem James Lovelocks begredelige spådommer om miljøapokalypse i 2040. Og hvor mange ganger har vi ikke lest om en snarlig stans av Golfstrømmen?

En øy med 10 000 innbyggere har forsvunnet på grunn av klimaendringene, forteller Naturvernforbundets Lars Haltbrekken i et møte på Stortinget. Han klarer imidlertid ikke å redegjøre nærmere for øyas bortgang for de fremmøtte i det stort sett balanserte foredraget.

Men hva med denne øya? Et lite søk ga følgende historie. Aftenposten skriver på nett: "Øya Lohachara i Bengalbukten utenfor India er tatt av havet . . klimaforskernes mest apokalyptiske spådommer (har) begynt å gå i oppfyllelse". Saken er direkte oversatt fra den britiske avisen Independent.

Men har virkelig global oppvarming alene skylden? Ingen av oppslagene forteller oss at øyas forsvinning er kompleks og henger sammen med kysterosjon, ødeleggelser av mangroveskogen, og at øyer i deltaer kan synke inn.

Slike forenklinger bidrar bare til å undergrave medienes troverdighet som kilde, og skaper et unyansert bilde av konsekvensene av global oppvarming.

Les mer her.

Gidder ikke mer

2007-06-25T23:13:00.000+02:00

Kanskje det er sommeren, eller kanskje jeg rett og slett er lei. I alle fall så tror jeg neppe at jeg bryr meg med å blogge noe mer.

Søppel, rot og skrot

2007-05-19T11:43:00.000+02:00

Kommunen vår hadde i år tilbud om at private kunne kvitte seg med søppel som samler seg opp gratis, mot at man selv fraktet søppelet til mottaket. I den forbindelse har jeg tatt en oversikt over våre eiendeler.

Huset vårt er gammelt – og stort. Stor plass betyr også at man tar vare på så altfor mye. Loftet vårt er fylt opp med gamle ting som aldri brukes. Det står årganger av diverse tidsskrifter der oppe, en gammel lysbildeframviser, lysbilder i haug og vegg, klær pluss, pluss, pluss...
Det samme gjelder kjelleren; 120 kvadratmeter som er fylt opp med avlagte tråsykler og pluss, pluss, pluss...

Det er så mye ting & tang lagret over alt at jeg nærmest får kvelningsfornemmelser av det.
Et ordtak sier at hvis du eier mer enn fem ting, eier tingene deg. Om det er to, tre, fem eller ti ting er dette ordtaket ikke helt enig med seg selv om. Poenget er i alle fall åpenbart; du blir en fange av det du eier, når du eier for mye.

Mahatma Gandhi sa en gang dette; "Lær som om du skulle leve bestandig, lev som om du skulle dø i morgen".
Når det gjelder første delen, følger jeg opp – jeg liker å lære. Den andre delen er det verre med. I alle fall når det gjelder det å ta hensyn til etterlatte. Dør jeg i morgen, får mine etterlatte en svær jobb med å ordne opp med alle eiendelene mine. Jeg foreslo for kona at vi kaster alt og så heller kjøper inn nytt av det vi finner ut at vi må ha.

Det kunne altså vært fristet å kastet alt, bortsett fra helt åpenbare ting som de klærne en vanligvis bruker, samt noe det som så ofte ikke brukes som bunad og dress. Verktøy er kjekt å ha. Jeg kunne ikke ha kastet PC’ene min og dertil hørende herligheter, eller MP3-spillerne, kameraene, bøkene, sykkelen min, mopeden, fisketustyret, tremateriallageret. Lageret av skruer, spiker, elektrisk materiell er kjekt å ha. Tråsyklene som nå ikke er i bruk men som eventuelle framtidige barnebarn kan bruke, kan ikke kastes. Heller ikke alle de avlagte barneklærne, eller alle barneskoene som nesten ikke er brukt, før de ble vokst ut av. Kjelleren er også full av sportsutstyr type akebrett og barneski i ulike størrelser. Dette kan også eventuelle barnebarn få glede av.

Når jeg tenker meg så er det vel sant og si ingenting av det som står på kjeller og loft som virkelig kan kastes. Alt som står lagret er jo i orden. Og dessuten gjør tanken på alle de i den fattige verden som ikke har muligheten til å fylle opp huset med skrot at jeg får dårlig samvittighet med tanken på å kaste ting som er helt i orden.
Vi får vel heller utvide huset...

Person- og stedsnavn

2007-05-19T10:36:00.000+02:00

Av og til lurer jeg på hva enkelte person- eller oftest stedsnavn egentlig betyr. Da er ”Spørjekassa ved Seksjon for namnegransking”, som administreres av Botolv Helleland, stedet hvor spørsmål kan stilles. Svar kommer ofte veldig kjapt. En fin tjeneste. Det jeg savner er en søketjeneste på navn hvor svar er gitt tidligere. Slik det er nå kan det hele virke litt forvirrende.

Trikset jeg bruker (i Firefox) for å søke etter spørsmål om navn tidligere er besvart, er å gå opp i menyen i Firefox, der hvor det står "Rediger", og i undermenyen som da dukker opp, trykker jeg "Søk på denne siden" og så skriver jeg inn navnet jeg er ute etter.

Guttungen fikk pris

2007-05-16T19:40:00.000+02:00

Sønnen min er russ i år og i dag fikk han "Nynorskprisen", som er en heder for god og sikker bruk av nynorsk i alle fag. Prisen er et diplom og en sjekk på 2.000 kroner.
Grattis, Magnus!

Foto HF. Fra venstre; André Jonvik, Sveinung V. Knutsen og Magnus E. Midtbø

Lokalavisa, Hardanger Folkebld, har også en lagt denne prisutdelingen ut på nett under den noe tvilsomme overskrifte "Nynorsken skifta kjønn"..

Hvor mange varslede katastrofer har du overlevd?

2007-05-15T11:53:00.000+02:00

Det er litt morsomt å sjekk ut hvor mange varslede katastrofer jeg har overlev i de drøyt femti årene jeg har tuslet rundt på denne kloden. En rask sjekk sier at det så langt er seks stykker:

1. Frykten for en ny istid

2. Frykten for at vi går tom for resurser som eksempelvis stål og olje

3. Frykten for at jorda går til helvete i en atomkrig-ragnarok

4. Frykten for at jorda kommer til å gå under ved tusenårsskifte (Jmf. Påståtte Nostradamus-spådommer og diverse religiøse gruppers ”Enden er nær”- spådommer)

De to siste fryktene er i gang og jeg kan pr. i dag kun trekke den konklusjonen at jeg lever i dag. Hvem vet hva jeg gjør i morgen? Kanskje jeg er grillet av global oppvarming, eller ånder ut i en pandemi pga SARS? Vil jeg overleve 17. mai? Kun framtida vil vise.

5. Frykten for menneskeskapt global oppvarming.

6. Frykten for en verdensomfattende pandemi (SARS – fugleinfluensa)

Dersom det varsles flere katastrofer i framtida, tror jeg at jeg kommer til å dø av frykt :-)

Blitz 25 år

2007-05-13T21:17:00.000+02:00

Jeg har registrert, litt seint riktignok, at Blitz, Lillevoldens lekegrind,
nylig har «feiret» 25 år. Vi får håpe at dette vel mest monolittiske,
stalinistiske og autoritetstro miljøet (Autoritetstro mot Stein Lillevolden
- svært få våger å å være uenige med ham) ikke blir så mye mer
eldre enn sine 25 år.

By The Way: Jeg hørte en podkast der Espen Thoresen (tidligere Radio
Orakle-medarbeider (Radio O. holder til i Blitz-huset)) skikkelig kveste en
av Blitzerne, Jo Røed Skårderud, redaktør for KomIntern. Lydsnutten kan høres her.

Thoresen sier bl.a. at hele Blitz-miljøet var toppstyrt og antidemokratisk, styrt i kullissene av Stein Lillevolden og hoffet hans i henhold til de beste tradisjoner fra politiske bevegelser fra 70-tallet som det i dag blir laget morsomme filmer om.

På Rød Ungdoms hjemmeside skrytes det av Jo Skårderud. Der skriver "de" (Jo selv?) at Jo har vært fast gjest de aller fleste steder det har vært opptøyer de siste årene, og tilbrakte sist et par døgn på glattcelle under Ungdomshus-slagsmålene i København. Når han ikke er i buret er han redaktør for internbladet KomIntern, tar opp fag for å komme inn på lærerhøyskolen eller i middag med familievennen Jens Stoltenberg(!).

I radioinnslaget jeg har linket til, nekter han for å ha sittet på glattcelle under Ungdomshus-slagsmålene i København. Det er bare noe tull, sier han. Det som står på hjemmesiden er altså bare noe skryt og løgn. Patetisk.
Jens Stoltenberg burde finne seg andre familievenner å spise middag sammen med.

Bildebruk på nettet.

2007-04-30T21:06:00.000+02:00

Ikke før har jeg vært igjennom ubehageligheter i forbindelse med bruk av andres bilder på nettet, så ser jeg at avisa 'Vårt land' har brukt et av mine bilder i en artikkel. Det er nesten litt morsomt. Det som er enda morsommere er at når jeg klikker på «Større bilde», får jeg riktignok opp et større bilde - med denne teksten «© Copyright Vårt Land AS».
Og bare så det er sagt; jeg kommer ikke til å foreta meg noe ovenfor Vårt land.

Den nye LO-lederen

2007-04-20T10:04:00.000+02:00

Roar Flåthen kom med verbale piskeslag til Frp-lederen i sin hilsningstale til Ap-landsmøtet. Bare hør hva han sa:

"– Ingen av våre medlemmer har ringt meg for å kreve avvikling av sentrale lønnsoppgjør og tariffavtaler. Ingen av våre medlemmer har ringt meg for å kreve et svekket stillingsvern og kutt i dagpengeordningen. Ingen av våre medlemmer har ringt meg for å kreve fjerning av fagforeningsfradraget. Nei, Siv Jensen, det er du som svikter dine velgere som er LO-medlemmer. LO ivaretar interessene til alle arbeidstakere, uavhengig av hva de stemmer, sa Roar Flåthen.

Med et omskrevet sitat fra mor Theresa etterlyste Roar Flåthen et krafttak mot fattigdom:

– Det verste ved fattigdom er ensomheten og følelsen av å være forsømt og uønsket.
– Innvandrerkvinner har dårlig jobbsikkerhet, lav lønn og problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Skal vi få økt likestilling og bekjempe fattigdom, må vi ta innvandrerkvinner på alvor. De er en viktig, men ikke godt nok utnyttet ressurs i det norske samfunnet. Både samfunnet og hver enkelt av oss må bli romsligere.

Det er på tide å skrive om slagordet ”Ta hele Norge i bruk” til: ”Ta hele befolkningen i bruk”, sa Roar Flåthen som ble møtt med stående applaus på landsmøtet." Kilde: LO-Aktuelt

Dette tegner bra. Jeg har tro på den nye LO-lederen.

Nå også på norsk

2007-04-12T11:42:00.000+02:00

Fra i dag av er det mulig å velge å ha norsk oppsett her hos denne bloggtilbyderen. Hyggelig.

Hytteboom i oddafjellet

2007-04-11T14:13:00.000+02:00

Det er helt utrolig. Knøttsmå hyttetomter til 1,1 million kroner legges nå ut for salg i oddafjellet; Røldal og Seljestad. Tomtene er små, ikke større enn ca. 300 kvadratmeter. Dette gir en kvadratmeterpris på 3.666 kroner. Kvadratmeterprisen på Seljestad ligger dermed 72 prosent over en tomt på Hafjell. Det gir en kvadratmeterpris som kan være i norgestoppen.

1.400 boenheter – hytter og fritidsleiligheter – skal i tiden framover bygges i Røldal og Seljestad. Røldal markedsføres som det hotteste alpinområdet i Norge i dag.

Hvordan folk kan forsvare å bruke så ekstremt mye penger på en hytte, som stort sett kun har interesse i skisesongen, er rart. Prisen pr. bruksdøgn må jo bli vanvittig høy.

Sjøl har jeg kjøpt meg en bobil og synes nok at det, fornuftsmessig sett, også har en høy pris pr. bruksdøgn. Når jeg tenker på at bobilen min kun koster en tiendedel av ei hytte, er den likevel billig. Fordelen hytteeiere har er at verdien av hytta er noe de sannsynligvis får igjen, og det med rikelige renter, den dagen hytta selges. Likevel så skal det betales renter, avdrag, kommunale utgifter, fellesutgifter osv i den tiden man er hytteeier. Jeg slipper stort sett unna med veiavgift, (rimelig) forsikring og litt til service.

Flashdisk endelig i siget

2007-04-11T11:13:00.000+02:00

Flashdiskene er mye raskere enn vanlige platebaserte harddisker. De er også mer robuste, ettersom de ikke er laget med bevegelige deler. Siden de ikke har bevegelige deler, vil også strømforbruket gå vesentlig ned, noe som er spesielt kjekt på bærbare maskiner. Jeg har en stasjonær maskin og en bærbar. Den stasjonære blir lite brukt pga støy fra disk og vifter. Med flashdisker vil dette problemet løses.
Målinger viser at vanlige harddisker har en søkehastighet på ca. 10 msek, mens de nye flashdiskene klarer samme jobben på 0,3 msek. Dermed går lastetiden på programmer og operativsystem kraftig ned.

I løpet av sommeren vil vi se flashdisker med 128 og 160 gigabyte lagringsplass, melder idg.no. Innen den tid regner man med at en 160GB-disk vil koste rundt 2 500 kroner. Per i dag koster 64GB-varianten 2 500 kroner.

Hvorfor går det dårlig i Afrika?

2007-03-30T14:53:00.000+02:00

Magasinet, Dagbladets helgemagasin på nett, har dag en virkelig god artikkel i forbindelse med utgivelsen av den danske boka «Hvorfor er det så svært for Afrika?» (Hvorfor er det så vanskelig for Afrika), forfattet av Klaus Winkel.

Winkel har 38 år bak seg i det danske utenriksdepartementet, hvor han har jobbet i og med Afrika. I tillegg til de velkjente forklaringene, som kolonialisme og korrupsjon, finner Winkel flere årsaker til trøbbelet i selve den afrikanske atferden.

I 1964 var gjennomsnittsinntekten i Zambia dobbelt så høy som i Sør-Korea. I 2000 sto det 27:1 i favør av sistnevnte.
Hva skjedde?
Winkel lister opp en rekke generelle årsaker. Winkel skriver et sted at ja, det er store forskjeller mellom de rundt 7000 ulike etniske gruppene, og at han generaliserer helt på grensen av hva man kan tillate. Han mener likevel det kan være grunn til å generalisere mer enn det tilbakeholdne antropologer gjør.

Måten afrikanere har organisert samfunnene sine er med på å forklare dagens problemer, mener han. Og Winkel skriver at vektleggingen av sosiale relasjoner og tradisjoner er en levemåte på kontinentet, og siterer en forsker som mener at «fritid er en fulltidsbeskjeftigelse» i Afrika.

Samtidig som klanen står sentralt for gjensidig solidaritet og hjelp, har de også hindret fremveksten av en afrikansk middelklasse av småkapitalister fordi man er ansvarlig for å forsørge alle andre i slekta. Stammen er den sentrale nasjonen i Afrika, og landene styres av kompliserte sosiale nettverk der det lønner seg bedre å dele rikdom enn å investere i økonomisk vekst. Det fører også til korrupsjonsproblemer.

At det ikke har noe med genene å gjøre, er alle forskere enige om, også Winkel. Når vi sluttet å snakke om menneskeraser for noen tiår siden var en av hovedargumentene at de genetiske forskjellene var så små at det ikke ga noen mening. Det er faktisk funnet større genetiske forskjeller på folk som bor i Afrika enn mellom europeere og afrikanere.

Winkel skriver at manglende innsats fra mennene er et åpenbart problem. Nær 80 prosent av afrikanerne sør for Sahara har tilknytning til landbruket. Og det er kvinnene som står for opp mot 80 prosent av arbeidet i landbruket, hevder forfatteren. Kvinnene jobber både i huset og på gården, sier Winkel, som hevder kvinnene ofte jobber 18 timer i døgnet. Mannens innsats derimot, er lavere enn i resten av verden:

«Det ser ut til at mange menn har benyttet seg av sin maktposisjon - og muligheten til å ha flere koner til å arbeide for seg, til å skaffe seg mer fritid enn kvinnene.»

Mange steder bærer kvinnene vann og brensel, de pleier de syke og jobber på gården. Det at mannen ofte betaler brudepris for kvinnene gjør henne til en viss grad til svigerfamiliens eiendom og gir henne dårlig beskyttelse. Det er heller ikke uvanlig med vold og underernæring, fordi mannen forsyner seg først, skriver forfatteren.

Mine bilder

2007-03-29T14:16:00.000+02:00

Mine bilder lagres her hos Flickr. Ta gjerne en titt. Alle bildene er tatt med enkelt og relativt rimelig fotoutstyr. De eldste bildene er tatt med et kamera ev type Fujifilm S304. De nyeste med et hendig lommekamera, et Canon IXUS 700. Jeg elsker det kamerat fordi det er så lite greit å ha med seg i brystlomma. Dog har jeg i vinter brukt en del tid på å forsøke å finne ut av om jeg bør kjøpe meg et digitalt speilreflekskamera.

Det som gjør meg litt usikker m.h.t. kjøp er dette med kost/nytteverdi.
Et digitalt speilerefleks koster fort ti høvdinger, og med litt ekstra linser etc. til blir det kjapt gjerne femten høvdinger og mer.
Jeg er lite interessert i eksempelvis makrofotografering og nærbilder av sommerfugler og denslags "kunstnerisk" virksomhet. Det jeg liker å ta er helst illustrasjonsbilder til bloggen min, og ellers "vanlige" bilder som folk flest liker å ha i familiealbumet sitt. Til det bruket er IXUSen grei i 60 - 80 % av tilfellene.
Innomhus, med blits, er ikke IXUSen noe å skryte av. Heller ikke ute under dårlige lysforhold.
Så var det dettte med kost/nytte da.. Tross alt så er vi en familie og det å bruke 10-15 000 kroner på noe som vil bli lite brukt er noe som må vurderes nøye.
Trøsten er at mens jeg vurderer, faller utstyret i pris hele tiden :-)

Brukerdesign - Om å se lyset

2007-03-29T12:12:00.000+02:00

Som tekno-junk, en snåling som faktisk liker å lese bruksanvisninger, forundres jeg av og til over at nesten alt av teknostuff har et brukegrensesnitt som gjør at en fyldig bruksanvisning er en nødvendighet – også for en teknofrik som meg. Teknostuffet ser ut til å være laget av tekno-friks for andre tekno-friks. Det er litt rart. De fleste er mest opptatt av å kunne bruke duppe-dippene, og er gjerne ikke så veldig teknisk orienterte.

Videospillere har vært et mareritt for mange. Når min mor en sjelden gang har villet spille noe inn fra TV’en v.h.a. timer, har hun alltid ringt til meg. Siden det er sjelden, må jeg alltid først sjekke med bruksanvisningen til videoen hennes.

For en tid tilbake kjøpte jeg meg nok en nye harddiskbasert MP3-spiller, en iAudio X5. En knallbra spiller som ”har alt”.

Den har også en brukerveiledning. En fyldig brukerveiledning.

- Jeg har en plastkasse stående som er full av kun brukerveiledninger til varmepumpe, tre digitalkameraer, tre MP3-spillere, videokamera, videospillere etc etc etc. I tilegg har vi et par permer med brukerveiledning til hvitevarer.

Siden jeg sjelden bruker radioen i spilleren, må jeg ty til brukerveiledningen for å finne ut av dette med forhåndslagre stasjoner. Menyen er i det hele tatt lite grann vrien, da grensesnittet kan virke ganske overveldende med mange symboler og ikoner. Jeg kjenner mange som neppe hadde vært i stand til å bruke denne spilleren overhode.

For noen dager siden kjøpte jeg meg nok en MP3-spiller. Denne gangen en MP3-spiller fra MPIO, en 2 GB flash-spiller for røffere bruksområder enn hva hardiskbaserte spillere trives med. Nok en gang det samme: En knallbra spiller som har ”alt”, t.o.m. radio her også. Men, det samme igjen: Et ”litt” klønete menysystem som forutsetter at brukerveiledningen ikke rotes bort. Jeg kjenner mange som neppe hadde vært i stand til å bruke denne spilleren heller. Jeg kjenner i det hele tatt mange som hater bruksanvisninger.

Samtidig som jeg kjøpte flash-spilleren, kjøpte min eldste datter en iPod. iPoden hennes er også en flash-spiller med 4GB minne – min spiller har 2 Gb men kostet bare en tredjedel av hennes spiller. Jeg gjorde altså en ”bedre” kjøp – skulle man tro. Jeg fikk utvilsomt mer ”gigs” for pengene. Dessuten også en spiller med virkelig bra lyd og ellers veldig gode teknisk ”specs”.

Mens jeg satt og leste brukerveiledningen til min spiller, var min datter allerede i gang med å bruke sin – uten å ha måttet lese brukerveiledning først..

Da jeg fikk låne hennes spiller, slo det med ett ned i meg: Framtidas vinnere på teknomarkedet vil ikke være de som kan skilte med best ”specs” og mest ”gigs” til lavest pris. Vinnerne vil være de som lager dingser som er så intuitive at brukerveiledning er overflødig. Slik er iPod. Jeg kunne ta den i bruk med en gang.

Creative, og hvem det måtte være, kan lage så mange MP3-spillere til lavere priser og med bedre testresultater de bare vil. Så lenge de ikke forstår at ting må være enkle å ta i bruk, vil de som har størst fokus på brukervennlighet være vinnerne i det lange løp.

Kanskje det er på tide at teknopressa som driver med testing av dingser nå etter hvert også legger om til å legge størst vekt på brukerdesign og nedtone hypingen av tekniske spesifikasjoner. Nesten alt av teknisk ”stuff” er så bra i dag at det hele står og faller på om dingsene kan brukes av folk og ikke havner i skuffer og skap fordi folk ikke finner fram i menyene.

Ulovlig bruk av bilder?

2007-03-26T16:25:00.000+02:00

Jeg fikk i dag følgende brev, med en regning på kr. 1250,- og lurer på om vedkommende har et juridisk holdbart krav. På bloggen min er det slik at bilder blir linket til. Dvs at jeg linket til vedkommendes bilder. De er ikke lastet ned til min server - om det betyr noe. Her er brevet:

"Undertegnede driver et bildebyrå, spesielt for landets turisme.

Tilfeldig har jeg bemerket fire av mine bilder på hjemmesiden din.
Motivene er Bryggen, Havråtunet, Utne Hotell og Skjervet, se vedlegg.
Bildene er nok lastet ned fra mitt nettsted www.tourisxxxoto.no

Jeg er ikke kjent med bruken og har heller ikke gitt godkjennelse til bruk av bildet, slik at dette er i strid med Åndsverkloven. Loven finner De på http://www.lovdata.no/all/n1-19610512-002.html.

Dessverre er det slik at mange lever i den villfarelse at bilder lagt ut på nettet er "fritt vilt". Imidlertid fritar ikke dette for ansvar - Åndsverkloven gjelder også for disse bilder.

Jeg velger imidlertid å tolke ditt bruk av bildet dithen at dette ikke er en bevisst handling for å unngå å betale for bruken, men heller et uttrykk for uvitenhet ved nedlasting av bilder fra nettet. Således fakturerer jeg svært rimelig i forhold til hva som er vanlig, ikke minst pga at nettstedet Deres ikke er kommersielt (og for øvrig i aller høyeste grad imponerende!!) Bildene kan De fremdeles benytte på hjemmesiden.. Skulle du derimot ha motforestilling m.h.t. å gjøre opp for bruken, vil jeg dessverre da måtte fakturere et atskillig større beløp, i tråd med hva fotografer vanligvis tar for misbruk.

Jeg håper på din forståelse i saken. Ellers lykke til med bloggen videre hen!
Vennlig hilsen XX XXX"

PS De omtalte bildene har jeg nå fjernet pekeren til. Pekerne til (de nå fjerna) bildene lå inne på denne linken.